Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ingen som lenger lurer på om det er behov for mer kraft.
Torsdag 4. april sendte KrF fram et representantforslag til Stortinget om å se på muligheten for kjernekraft i Norge. Det er veldig bra for oss i Østfold at vi kommer i gang med å finne flere løsninger på kraftkrisen, som kan treffe oss i Østfold hardt om vi ender opp med et kraftunderskudd i vår region.
Skiftende regjeringer har jobbet for å få ned klimagassutslippene og omstille energibruken. Likevel er halvparten av energiforbruket vårt fortsatt fossilt.
En kraftig satsing på vindkraft de siste 25 årene, har resultert i kun 15 TWh ny produksjon. Dette har vært et viktig bidrag til kraftbalansen, men hvis vi skal nå klimamålet for 2050, må vi bygge ut mange ganger så mye kraft i løpet av de neste 25 årene. I tillegg til vann-, vind- og solkraft må vi også se på mulighetene for å ta med kjernekraft i miksen av ny fossilfri energi.
Norge er på vei mot et kraftunderskudd. De siste årene har det vært en stor økning i etterspurt kapasitet hos nettselskapene uten en tilstrekkelig utbygging av kraft og nett. Dette har ført til at en rekke aktører står i kø for tilknytning til nettet. For å møte denne etterspørselen må det bygges ut betydelig mer kraft og nett.
En slik utbygging gjelder i hele Norden og Statnett legger i sitt basisscenario i Langsiktig Markedsanalyse fra 2023 til grunn at basisscenario produksjonen i Norden vil dobles fra rundt 400 TWh i dag til rundt 850 TWh i 2050. Finske og svenske myndigheter ønsker både nybygging og forlengelse av allerede etablert kjernekraft.
Vind- og solkraft er avhengig av værforholdene og kraftproduksjonen derfra er derfor uforutsigbar.
NVE og Statnett har varslet om at det vil bli utfordringer med å matche tilbud og etterspørsel i kraftnettet. Denne usikkerheten kommer i tillegg til risikoen som tørrår innebærer for vannkraftproduksjonen. Kjernekraftverk, med sin evne til å opprettholde jevn produksjon over lengre perioder, kan bidra til å stabilisere kraftnettet og håndtere variasjonene fra vind- og solkraft.
Natur og klima
Sammenlignet med andre utslippsfrie energikilder som sol- og vindkraft, krever kjernekraftanlegg relativt lite landareal for å generere store mengder elektrisitet. Videre har kjernekraftanlegg også den fordelen at de kan plasseres på allerede utviklede områder eller eksisterende industrielle områder. Dette reduserer behovet for nedbygging av natur både i forbindelse med selve kraftproduksjonen og i forbindelse med utbygging av nett.
Det finnes teknologi for å håndtere avfallet fra kjernekraftverk, og Norge har allerede denne typen avfall, på grunn av forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden. Kjernekraftverk betaler for sin egen avfallshåndtering, og kan dermed bidra til å etablere den typen anlegg som vi uansett trenger. Ved å dele disse kostnadene med kjernekraftverkene, vil staten redusere sine utgifter for å håndtere det eksisterende avfallet.
Sikkerhet er et viktig tema når det gjelder kjernekraftverk. Livsløpsanalyser fra FN og EUs vitenskapspanel viser at moderne kjernekraftverk er den tryggeste energikilden som finnes.
Risikoen for ulykker blir aldri null, sånn er det også i andre energikilder, blant annet i vannkraftverk.
Det viktige spørsmålet er om fordelene er større enn risikoen, og det er de for både kjernekraft og vannkraft.
Kjernekraft sikrer verdiskapning
En framoverlent kraftpolitikk er også viktig for næringslivet. Hvis industrien skal kunne opprettholde dagens produksjon og konkurransekraft, er de avhengig av at det planlegges mer tilgjengelig, billig og grønn kraft.
Vi trenger flere energikilder som er regulerbare og som produserer strøm uavhengig av vær og vind. Å åpne opp for kjernekraftverk i Norge vil være et viktig tiltak for å sikre at kraftkrevende industri skal kunne etablere og utvikle seg her vi bor, og ikke måtte flytte til andre steder for å få tilgang til grønn, stabil og nok kraft.
Samarbeid i Norden
Sverige har nå satt mål om 2.500 MW utbygd kjernekraft innen 2035 og 10.000 MW innen 2040.
Finland har også nettopp bygget ut 1600 MW. Nå som Sverige har endret politikk og startet utbygging av kjernekraft vil det være klokt at Norge inngår et samarbeid med dem. Vi kan lære mye av kunnskapsutvikling og utforming av regelverk og med felles kraftmarked er det positivt for oss at Sverige lykkes med å bygge ut mer regulerbar kraft.
Sverige vil også de neste årene opparbeide seg stor kunnskap om utbygging av kjernekraft. Mye av den kunnskapen vil være relevant også for Norge. Det foregår også stor utvikling innen kjernekraft og det er også flere land som ser på muligheten for små modulære reaktorer som krever mindre kapital ved utbygging. At Norge får del i kunnskap og blir best mulig forberedt gjør at Norge også raskest mulig kan sette i gang bygging av kjernekraft i Norge dersom det er ønskelig på et senere tidspunkt.
Kampen for et uavgjort resultat
KrF er utålmodige på å starte og fremmer derfor følgende representantforslag i stortinget, slik at vi ikke bare prater om det, men kommer i gang med nødvendige forberedelser:
1. Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som bereder grunnen for at regelverk, kompetanse og konsesjonsmyndigheter er klargjort for å kunne starte elproduksjon fra kjernekraft i Norge.
2. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med svenske og finske myndigheter for å kartlegge hvordan man best kan samarbeide for å bygge opp kjernekraft i Norden.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at forskningsmidler gjøres tilgjengelig til elproduksjon fra kjernekraft samt fusjonsforskning.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet sidestiller kjernekraft med andre grønne energikilder.
5. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kjernekraft kan redusere behovet for nettutbygging.
Det vil bli spennende og se om Stortinget kan bli med på dette slik at vi har mulighet til å komme i gang, behandle og gi konsesjoner når initiativ og behov for dette kommer.
Jeg vil også nevne at vi er veldig glad for initiativet fra Halden med ordføreren i spissen, som har dannet organisasjonen Norske kjernekraftkommuner. I Halden har de 70 års erfaring med atomreaktor. Det bør derfor absolutt være en aktuell teknologi å ta i bruk i Norge generelt, og i Østfold spesielt.
Det er helt opplagt hva løsningen er, Sarpsborg må gå for kjernekraft
Hvorfor er Fornybar Norge så manisk opptatt av kjernekraft?
