(Nettavisen) Trine-Lise Kanebog og Glenn Kanebog flyttet sommeren 2022 sammen med sine to døtre inn i drømmehuset i Harstad.

Nå har de lagt ut huset for salg. Plutselig økte strømprisen, som er uvanlig for Nord-Norge, de kommunale avgiftene gikk opp, og rentenivået fløy opp. Som for mange andre økte med andre ord kostnadene på flere fronter samtidig.

– Vi skal ikke si at det kom som lyn fra klar himmel, men vi ble tatt litt på sengen av det. Summen av disse kostnadene gjorde at vi som familie satte oss ned og diskuterte hva som er viktig for oss.

– Selv om vi alle elsker huset, landet vi på å selge. Vi valgte å leve fremfor å bo, sier ekteparet til Nettavisen.

Skreddersydd hus

Familien bygde sitt første hus fra 2014 til 2016 i et boligfelt nær huset de bor i nå. Det var et ferdighus, hvor de ikke kunne ta så mange valg uten at det ble fryktelig mye dyrere.

– Selv om vi var fornøyd med huset, så vi likevel at det var ting som manglet. I 2018 besluttet vi å kjøpe ny tomt for å bygge et nytt hus basert på våre erfaringer.

De prøvde å få på plass et kataloghus på tomten, men på grunn av tomtens utforming ble det utfordrende.

– Min kone endte med å bruke over ett år på å tegne huset selv, ved hjelp av en arkitekt. Vi endte opp med et drømmehus, for å si det mildt, sier Glenn.

De fikk planløsningen slik som de ønsket, i tillegg til små detaljer som plassering av stikkontakter. Huset er designet for å ha alt på ett plan. Underetasjen er barnas, med to like soverom, eget walk-in-closet, stort bad og egen TV-stue. Hovedetasjen er delt inn i to soner, med hovedsoverom med stort walk-in-closet, eget bad og kontor. Den andre siden er for opphold, med hall, stue, kjøkken, grovkjøkken, grovgarderobe og vaskerom.

– Huset ble helt fantastisk.

Kostnadsøkninger

Da familien flyttet inn sommeren 2022 var det ikke noen utfordringer med kostnadsnivået.

– Vi har begge gode jobber, så vi merket ikke så mye til det. Det var mulig for oss å fortsatt kunne gjøre det vi liker mest: Spise god mat og reise på ferier sammen med barna våre til tross for økte kostnader med lån.

På et tidspunkt krysset kostnadene en terskel. Som Kanebog tidligere uttalte i artikkelen var det faktorer som strømpris, matvarepriser, kommunale avgifter og rentenivåer som fløy opp som gjorde at de møtte terskelen.

– Vi må strengt tatt ikke selge, men når man tenker tilbake på når vi feiret nyttårsaften i Kingston, Jamaica, eller la til med cruiseskip i Cozumel i Mexico, eller hadde tre ukers roadtrip gjennom vestkysten i USA eller feiret 17. mai i Portugal, er det slike ting vi ønsker å fortsette med.

Han forteller at valget om å selge da ikke var så vanskelig. Døtrene på henholdsvis 12 og 15 er veldig interessert i å reise, og foreldrene vil fortsette å ha dem med på tur.

– Hvilke kostnader har påvirket mest?

– I utgangspunktet har jo alle kostnadene gått opp i takt, men renten påvirker jo mest på grunn av relativt høyt lån. Vi merker naturligvis strømprisene siden vi tilhører et annet pool enn resten av Norge og har typisk ikke fulgt prisene ellers.

Huset ligger nå ute for salg, og første visning er på torsdag. Statistikken viser ifølge Kanebog over 10.000 klikk på annonsen.

– Vi ser ikke på denne prosessen som å selge et hus, men heller som en livsstilsendring. Vi gjør mange endringer i samme slengen for å virkelig nyte det vi liker mest.

Familien bytter bolig, bil og kosthold. De vil ha mer fokus på fysisk aktivitet og mer tid på å reise.

– Tøff utfordring de siste årene

Forbrukerøkonom i Sparebank 1, Magne Gundersen, sier til Nettavisen at han er positivt overrasket over hvordan nordmenn flest har taklet kostnadsøkningene.

– Det har virkelig vært en tøff utfordring de siste par årene, ting har blitt dyrere, lønna har ikke holdt tritt og rentehevingene kommer på toppen av dette. Nordmenn har stort sett tatt utfordringen veldig bra, forteller han.

En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Sparebank 1, med et utvalg på 1040 personer, viser at litt over halvparten av de som har boliglån må gjøre noen tiltak om boligrenten stiger videre.

Blant alternativene svarer de at forbruket må reduseres, at de må planlegge innkjøp og økonomi bedre, handle rimeligere matvarer, sløse mindre, spare mindre/slutte å spare og utsette eller droppe større innkjøp.

– Det er lett å bruke penger når man har god råd. Det å venne seg til å bruke mindre er veldig vanskelig, det har det store flertallet i Norges befolkning gjort de siste årene.

Gundersen har i flere måneder sagt at det skal bli verre før det blir bedre.

– Det blir tøft en stund fremover. Syns du det er trangt nå, blir det minst like trangt fremover.

Han understreker at det finnes mer utsatte i befolkningen som virkelig sliter med kostnadsøkningene, men at for en familie med to i arbeid så klarer de fleste seg med redusert forbruk og enkle grep.

Holder renten i ro

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank. Det blir også lagt fram pengepolitisk rapport, som gis ut fire ganger i året. Denne inneholder sentralbankens analyse av markedsforhold, og en strategi for banken fremover.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB sier til Nettavisen at de venter at Norges Bank holder renten uendret på torsdag, og at de nøyer seg med å holde døra litt på gløtt for en renteheving.

– En viktig årsak er det internasjonale bakteppet, som har endret seg mye siden septembermøtet.

Hun sier at 2023 har vært et år hvor forbrukerne har opplevd en klar nedgang i kjøpekraften sin.

– Det er som følge av en kombinasjon av høy inflasjon og kraftig renteoppgang. Jeg tror renten blir liggende på dagens nivå en god stund, trolig fram til desember 2024. Men med lavere inflasjon og fortsatt høy lønnsvekst ligger det, i motsetning til i 2023, an til oppgang i husholdningenes kjøpekraft.