Hvordan skal flyktninger takle krisen med å miste hjemmet sitt?

For en person som har flyktet på grunn av krig er det en alvorlig psykologisk og følelsesmessig utfordring å miste et hjem. Dette kan føre til en følelse av tap av identitet, trygghet og stabilitet. En person kan oppleve stress, angst, depresjon og vanskeligheter med å tilpasse seg nye levekår. Joanna Taylor, psykolog og psykoterapeut, forteller mer om dette:

– En person som står overfor krisen med å miste hjemmet sitt som et sted knyttet til trygghet, kan få vansker med sin psykiske helse, sier Joanna Taylor.

Hva er det egentlig hjernen identifiserer som «stabilitet»? Dette er et forståelig og kjent livsscenario: jobb, venner, familie, favorittkafé, de samme gatene vi går hjem fra jobb, eller parken vi går i når vi er engstelige eller bare vil tenke. Naboer du kan be om å få låne salt av når som helst, eller familieferier med kjære, kjente, forståelige, mange ganger opplevde scenarioer.

Det er spesielt viktig for personer som er utsatt for angst og lidelser. Det er derfor, hvis du er engstelig, det er viktig å tråkke nye veier på et nytt sted. Dette kan bidra til å bygge en følelse av klarhet. Det ser ut til å bringe tilbake en følelse av kontroll.

Å flykte fører til at vi mister våre ankerpunkter, noe som kan forårsake en følelse av angst. I tillegg kan parallelle faktorer komplisere tilpasningsprosessen på stedet man kommer til:

• Mangel på sysselsetting eller nivå som ikke samsvarer med forrige arbeidssted (lavere stilling, etc.)
• Vansker på veien til selvrealisering
• Vanskeligheter med integrering (til kultur og tradisjoner)
• Endringer i klima, språk, levekår
• Sosial faktor (mangel på støtte som var der tidligere, lokalsamfunn, familier, grupper av mennesker som deler lignende verdier)

– Jeg hører ofte som terapeut: «Det er vanskelig, for du må begynne på nytt. Se etter en barnelege for barnet. Du må bekrefte vitnemål osv.». Dette er en annen viktig faktor som jeg også er kjent med personlig, fordi jeg også emigrerte til USA for tre år siden, da jeg flyttet med mannen min. Og vi møtte utfordringer med at mange ting måtte startes på nytt: bygge nye sosiale bånd, finne venner, kirke, bekrefte vitnemål osv, sier Taylor.

Et interessant faktum om språk: på grunn av begrenset ordforråd kan en få en falsk oppfatning av en persons IQ. Selv om en person kan ha en høy IQ vil hen ikke være i stand til å uttrykke tankene sine så fritt som han ville gjort på morsmålet. Dette på grunn av mangel på ordforråd.

Det er mange forskjellige klassifiseringer av menneskelig tilpasning.

Vanligvis kan den første etappen karakteriseres som en «bryllupsreise» – når alt rundt er spennende. Eller tvert imot, scenen med kulturelt sjokk. Tilpasningsprosessen som forårsaker stress, frykt, angst og andre følelser, på grunn av forskjeller i kulturelle normer og verdier mellom land.

– Dette etterfølges vanligvis av «depresjon»-stadiet, både etter bryllupsreisen og etter sjokket. På dette tidspunktet begynner en person å oppfatte forskjellen i kulturer, savner sitt tidligere liv og kan oppleve en følelse av avvisning. Dette er en normal fysiologisk reaksjon, vil jeg si, men den bør ikke vare lenger enn et år. Det avhenger også av tilstedeværelsen av støtte og andre faktorer. Det kan være ledsaget av sosial isolasjon, en følelse av fremmedgjøring og løsrivelse. Spesielt på bakgrunn av språkbarrieren og mangel på skikkelig sosial støtte, venner og gruppe av likesinnede, sier Taylor.

I nærvær av positive faktorer oppstår tilpasning, og en person beveger seg fra depresjon – stadiet til aksept stadiet og begynner sin integrering til kulturen.

Mange ukrainere sitter fast mellom disse stadiene, så det er en annen «ukjent» faktor: Kommer jeg tilbake til Ukraina? Er det noen mening å bygge et nytt liv her hvis krigen tar slutt snart?

– Derfor pleier jeg å anbefale å fortsette å leve livet, sier psykolog Taylor.

Tilpasning er viktig for en person for å holde hans mentale velvære i balanse. Og ikke å bli sittende fast i isolasjon eller depressive tilstander.

Det er viktig for oss å holde kontakten med andre og være en del av samfunnet. Derfor er det viktig å finne likesinnede, venner og fellesskap. Assimilere så mye som er greit med den nye kulturen. Og fortsette livet og utviklingen. Dette er ekstremt viktig for sunn mental funksjon. Og alt annet kan avgjøres senere.

Og også, selvfølgelig, hvis du føler at du ikke har nok ressurser til å overvinne tilpasning i migrasjon – ta kontakt med psykolog/psykoterapeut. Dette er viktig omsorgsfull støtte som vil hjelpe deg gjennom ubehag.

Joanna Taylor er lege, psykolog og psykoterapeut. Hun er spesialist i spiseforstyrrelser og er medlem av Association of Cognitive Behavioral Therapists i Ukraina.

Flere er nå redde og bekymret i den grad at det kan gå ut over deres psykiske helse. Hvis dette gjelder deg, finnes det flere krisetelefoner du kan ringe for å snakke med noen:

Mental Helse

Mental Helses hjelpetelefon er en gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Du kan være anonym og de har taushetsplikt. 116 123post@mentalhelse.no

Kirken SOS

Kirken SOS kan forsøke å hjelpe deg med å lindre smerten ved følelsesmessig og eksistensiell krise – og forebygge selvmord. 22 40 00 40

Kors på halsen (For barn og unge opp til 18 år)

Gratis, trygt og anonymt. Her kan du prate med eller skrive til voksne som er frivillige i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Du kan også snakke med andre på din egen alder på forumet. 800 333 21

Oppsporingstjenesten

Røde Kors arbeider for å gjenopprette kontakten mellom mennesker som har mistet hverandre som følge av krig, konflikt, katastrofe eller migrasjon. 22 05 40 00

Kilde: ukrainianrefugees.no

https://www.sa.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=106526